Mona B. Riise om oppløysing

Når Mona B. Riise kjem til LitFestBergen skal ho snakke djupt og roleg med Erlend Loe i programposten Inn i natta. Ho skal også halde eit føredrag om Pop-poesi.

Når du hører ordet oppløsning [temaet for LitFestBergen 2024], hva er det første du da tenker på?

– Først tenker jeg på oppløsningen av Tsjekkoslovakia som jeg skrev mellomfagsoppgave om på statsvitenskap. Jeg brukte Rokkans skillelinjemodell, noe jeg tror var ganske søkt, og det gikk ikke særlig bra. Faren for at jeg kopierte noen er heldigvis mindre enn hvis mange hadde tenkt tanken før meg. Flaks nok droppet jeg statsvitenskap og begynte på litteraturvitenskap i stedet.

Så tenker jeg på mitt eget liv, som jeg ofte gjør dessverre, og at jeg faktisk i fjor gikk i oppløsning selv, som jeg skal fortelle om i foredraget om Pop-poesi, og hvordan musikk kan binde sammen når alt flyter.

Og ikke minst tenker jeg på nesten alle Erlend Loes karakterer som på et eller annet plan nesten alltid er i oppløsning når det gjelder forventninger fra omgivelsene. Det ser jeg nå som jeg har lest det meste han har skrevet, fordi jeg forbereder meg til intervjuet fredag på LitFestBergen.

Hva ser du mest frem til med å delta på festivalen?
– Det er så mye bra, så jeg må sette meg inn i programmet før avreise. Jeg er Gunnhild Øyehaug-, Ingvil Rishøi-, Karl Ove Knausgård- og Brit Bildøen-fan, så jeg skal i hvertfall på dem, og kanskje gå i Fosses fotspor. Går han fort eller sakte?